Hvordan får man hesten tilbake til arbeid under sal etter en pause?
Noen ganger kan det skje at vi er nødt til å gi hesten vår en pause fra arbeidet under sal i en periode. Årsakene kan være mange – en skade hos hesten eller oss selv, drektighet hos hoppa, en lengre hvile etter en hard sesong eller andre livssituasjoner. Uansett årsak bør vi, hvis pausen har vart noen uker eller lenger, huske å få hesten gradvis tilbake til arbeidet under sal. I denne artikkelen får du vite hva du må huske før dere for alvor setter i gang, og hvordan du forbereder hesten på økende belastning, slik at det ikke går ut over helsa dens.
Før dere begynner arbeidet under sal.
Har hesten din hatt flere måneders pause fra arbeidet under sal, kan du være sikker på at formen har endret seg mye. Det gjelder også hester som tilbringer mesteparten av tiden på beitet. Konstant bevegelse i den formen er selvsagt svært gunstig og gjør det definitivt lettere å komme raskere tilbake i arbeid, men den anstrengelsen det er for hesten å bli ridd med en rytters vekt, er langt større enn mange timers gange på beitet (med mindre det er et stort, gressrikt beite, står mange hester stille mesteparten av tiden de er ute).
Det er viktig å ikke forveksle hestens energi de første dagene etter pausen med den faktiske formen dens. At hesten din virker arbeidsvillig, prøver å øke tempoet eller til og med bukke, vitner bare om at den vil bli kvitt den oppsamlede overskuddsenergien. Det har ingenting å gjøre med om kroppen dens er klar for økt anstrengelse.
Før dere gjenopptar treningen (eller i den innledende fasen), er det likevel verdt å være oppmerksom på enkelte ting, slik at hele prosessen forløper effektivt og trygt.
Veterinærbesøk. Særlig hvis hesten din vender tilbake til arbeidet under sal etter en skade. Det er veterinæren som etter en helsesjekk skal gi det endelige „grønne lyset“ til å komme tilbake under sal, og det er med veterinæren du bør drøfte arbeidsplanen for de kommende månedene (treningens type og lengde). Har hesten vår hatt pause av en annen grunn, men en lang en, anbefales et kontrollbesøk hos veterinæren også. Det er også lurt å få sjekket tannsettet og eventuelt få raspet tennene eller utført et annet inngrep, særlig hvis vi har med en ung hest å gjøre.
Besøk av hovslageren. Uansett om hesten vår var skodd, eller vi valgte å ta av skoene i pausen, bør vi, før arbeidet under sal kommer i gang for fullt, forsikre oss om at hestens hover er i god stand.
Tilpasning av utstyret. Selv om vi bruker nøyaktig den samme salen som før pausen, bør vi forsikre oss om at den fortsatt passer hesten vår, og eventuelt gjøre justeringer. Mange hester legger på seg etter en lengre hvile, og muskelmassen deres endrer seg også. Det kan bli nødvendig å endre kammervidden eller gjøre en annen justering. Husk at selv en liten feiltilpasning av salen kan gi hesten ubehag og påvirke bevegelsen og arbeidslysten negativt.
Fôring. I den innledende fasen, når ridningen er forholdsvis kort, er en endring av fôringen ikke nødvendig. Men etter hvert som anstrengelsen øker, må man vurdere å gi mer kraftfôr, som normalt begrenses kraftig når hesten ikke gjør noe arbeid. Her må man likevel ta mange ting i betraktning, som hestens form (har den lagt på seg eller kanskje gått ned i vekt i pausen?), hvordan den utnytter fôret, og hvor stor anstrengelse ridningen krever av den.
Slik vender du gradvis tilbake til arbeidet under sal
Det er alltid lurt å lage en plan for de første par månedene når vi gjenopptar treningen. Det betyr likevel ikke at vi må holde oss strengt til den etterpå. Vi må ikke glemme sunn fornuft og nøye iakttakelse av hesten og av hvordan den reagerer på den økende belastningen. Ser vi kraftig svetting, snubling, tung pust eller manglende lyst til å gå framover, er det tydelige tegn på at vi bør senke tempoet. Åndedrettssystemet trenger som regel rundt to måneder for å komme tilbake til sin tidligere kapasitet, og muskel- og skjelettsystemet enda lenger.
Det grunnleggende er å forstå at det ikke finnes snarveier her, og at gjenoppbyggingen av hestens form blir en lang prosess som krever tålmodighet og regelmessighet.
Longering. Det er lurt å begynne arbeidet med longering. Det gir ikke bare hesten mulighet til å bli kvitt overskuddsenergien på en trygg måte og gjør den roligere og mer konsentrert under ridningen, men hjelper den også med å venne seg til større anstrengelse – ennå uten rytterens vekt. Longeringen bør ikke vare mer enn 10-15 minutter, med minst ett retningsskifte underveis. Vender hesten vår tilbake under sal etter en ledd- eller seneskade, kan det finnes kontraindikasjoner mot longering (for stor belastning på beina ved arbeid på en liten sirkel), og vi bør drøfte det alternativet med veterinæren.
De første turene under sal.
Har vi med en eldre, erfaren hest å gjøre, som før pausen var i regelmessig trening i årevis, bør det ikke være noe problem å ta imot sal og rytter igjen. Arbeider vi derimot med en ung hest, er det tryggere å venne den til situasjonen gradvis. Til det formålet kan vi de første par dagene legge på salen til longering eller mens den går i skrittmaskinen, hvis vi har tilgang til en. Deretter kan vi be noen om hjelp til å holde hesten mens vi legger oss over ryggen på den, helst i boksen eller på longeringsbanen. Reagerer hesten ikke nervøst på det, kan vi trygt sette oss opp.
De første ukene. På det stadiet bør vi bare arbeide i de lavere gangartene og øke belastningen svært gradvis. En eksempelplan kunne se slik ut:
- De første to ukene – 20-30 minutters skritt 5-6 dager i uka, helst på lange rette linjer.
- De neste tre-fire ukene – vi legger gradvis til trav og begynner med fem minutter med pauser (for eksempel 2 × 2,5 min). Etter den tiden bør hesten kunne trave i rundt 20 minutter.
- Etter cirka en måned kan vi begynne å legge til rolig galopp, med start på 2-3 minutter.
Husk de første ukene å ri på et passende, fast underlag, altså gress eller sand på ridebanen. Bevegelse i dyp sand eller gjørme belaster senene og kan føre til overbelastning eller til og med skade.
Ta vare på ikke bare hestens fysiske, men også mentale form, og sørg for at treningen (så langt det er mulig) ikke er svært ensformig. Gjør ofte overganger eller retningsskifter, og dra også på turer i terrenget hvis du har mulighet, og hvis du er sikker på at du har full kontroll over hesten din utenfor ridebanen.
Vær også mer oppmerksom enn vanlig på hestens atferd og på ethvert tegn som kunne tyde på smerte eller ubehag. Det er svært vanskelig å se muskelsmerter eller støling ved første øyekast, men de kan vise seg som stive gangarter, manglende evne til å slappe av i ryggen eller uvilje mot å gå framover, noe som ofte feilaktig tas for latskap.
