Mange ryttere begynner på et tidspunkt å vurdere å ta steget opp til neste nivå, altså sportsridning og deltakelse i stevner. Vurderer du nettopp den muligheten, prøver vi i denne artikkelen å forklare det viktigste ved å gå fra turridning til sportsridning – og hvilke utfordringer det gir. Du får blant annet vite hvordan du kommer i gang med å stille i stevner, og om du nødvendigvis må ha egen hest for å begynne sporteventyret. Og kanskje det viktigste: må du virkelig gi opp turridningen for å utvikle deg videre som rytter?
Forskjellen på turridning og sportsridning
Turridning er en form for aktivitet i salen med hvile, avkobling eller en slags underholdning som mål. Sportsridning handler derimot om konkurranse (uansett nivå) og om å ville oppnå best mulige resultater. Kort sagt skiller sportsridning seg fra turridning ved at vi stiller i stevner, som vi vanligvis forbereder oss til jevnlig og etter en bestemt treningsplan. Hva betyr det i praksis? Rir vi til hverdags, kan vi ri når vi vil og på den måten som passer oss best (på banen, i terrenget og så videre). I det øyeblikket vi velger sportsridning og bryr oss om resultatene, må vi være klare til å bruke mer tid (også når vi ikke har lyst akkurat den dagen) og til i stor grad å underordne oss treningsplanen og stevnekalenderen. Det er de som bestemmer treningens art og intensitet. Det betyr selvsagt ikke at det ikke blir tid til lek med hesten eller mer avslappede turer – men vi må være innstilt på å planlegge dem i god tid.
Må jeg ri sport hvis jeg vil utvikle ferdighetene mine?
Mange tror at ridesport er den eneste naturlige veien oppover hvis man vil klatre på ferdighetsstigen. Det er likevel ikke et krav. Kvaliteten på turridningen har økt markant de siste årene, og mange rideskoler tilbyr undervisning på et virkelig høyt nivå med kvalifiserte instruktører og godt forberedte hester. Føler du at du har „stått fast“, og bryr du deg ikke om sportsridning, trenger du kanskje bare mer ambisiøs turridning? Slik kan du bli bedre uten å gå rett til sporten:
- Snakk med instruktøren din om muligheten for å ri i mindre grupper eller å få enetimer (du må da være innstilt på høyere pris), der du kan jobbe konkret med det som er vanskeligst for deg.
- Prøv så langt det er mulig også å ri ulike hester med ulikt lynne og temperament. Selv om ikke alle turer blir like hyggelige, gjør de erfaringene deg til en mer allsidig rytter, og du lærer å reagere riktig i mange ulike situasjoner.
- Husk at en god rytter lærer både i og utenfor salen. Ikke forsøm teorien. Det finnes en mengde bøker, blogger, webinarer og nettkurs om ridningsom du kan bruke. Kontroller likevel alltid kildene og omtalen av dem, slik at du er sikker på at de er skrevet av virkelige fagfolk, og at innholdet er verdt noe.
- Du kan også delta på kurs og samlinger med spesialister, for eksempel sitsklinikker eller workshops i hestemassasje. Mange av dem retter seg nettopp mot turryttere som vil utvide kunnskapen sin.
Sportsridning. Hvor begynner man?
Vil du gjerne prøve deg som konkurranserytter, finnes det mange måter å komme i gang på. I denne delen av artikkelen prøver vi å svare på spørsmålene som oftest dukker opp rundt de første stevnestartene.
Må jeg ha egen hest for å stille i stevner?
Mange ryttere tror at man må eie hest for å stille. Vi skal ikke legge skjul på at det absolutt kan hjelpe – men det er ikke et krav. Om hesten er vår egen, er slett ikke like viktig som at den er godt forberedt. Noen rideskoler stiller hester med riktig utdanningsnivå til rådighet for trening og stevner. Undersøk om det er mulig i stallen der du rir, eller let etter slike steder i nærheten. Et annet alternativ er å leie hest. Før du bestemmer deg, må du avtale med eieren om vedkommende går med på stevner og sportstrening – og på hvilke vilkår. Valget av riktig hest er også viktig: begynner du sporteventyret ditt, bør det være en erfaren hest som allerede har startet i den aktuelle grenen. En ung, uerfaren eller for vanskelig hest kan bare forsterke nervøsiteten ved de første startene, og det gir sjelden gode resultater.
Hvilket nivå bør jeg begynne på?
Selv om alle drømmer om å stille i store stevner, er det i begynnelsen bedre å holde ambisjonene i ro og prøve fra lavest mulige nivå. Arrangerer stallen din interne klubbstevner eller kosestevner, er det enklest å begynne der. En start på et kjent sted er mindre stressende (både for deg og for hesten) og lar deg konsentrere deg fullt om rittet. På kosestevner er det ofte klasser med lavere vanskelighetsgrad, perfekte for nybegynnere. Det er også verdt å prøve seg under slike forhold og se om du i det hele tatt liker å stille, før du investerer i alt utstyret og tøyet som kreves i offisielle stevner.
Hvilke formaliteter må jeg ordne før første start?
For å stille i klubbstevner eller kosestevner må du vanligvis bare melde deg på og betale avgiften arrangøren har fastsatt. Annerledes er det ved offisielle stevner på regionalt nivå eller høyere. For å delta i de laveste klassene, altså LL i sprang eller L i dressur, trenger du det polske forbundets (PZJ) bronsemerke. Har du det ikke ennå, kan du her lese mer om det. Merket gir adgang til klasser til og med L (sprang) og P (dressur). For å stille i høyere klasser kreves rytterlisens. Mer om det finner du i det polske rytterforbundets generelle reglement.
