Er hesten din klar til å begynne arbeidet under sal?
Er du eier av en ung hest, venter du helt sikkert utålmodig på øyeblikket da du kan begynne arbeidet med den under salen. Det er ikke bare et svært spennende øyeblikk, men også et stort ansvar. Begynnelsen på arbeidet under sal har enorm betydning for hvordan hesten vår utvikler seg i framtiden, og hvordan forholdet vårt til den blir. Selve treningen vi utsetter hesten for er svært viktig, men like viktig er valget av riktig tidspunkt å begynne på. I denne artikkelen hjelper vi deg med å avgjøre om hesten din allerede er klar til å begynne arbeidet under sal, og hva du bør sjekke før du tar det steget.
Hvorfor er valget av tidspunkt så viktig?
Arbeidet under sal innebærer en betydelig belastning for hesten, så du bør være sikker på at hesten din er klar for den både fysisk og mentalt. Vi bør altså ta to ting i betraktning:
- Hestens fysiske modenhetog særlig skjelett- og muskelsystemet.
- Hestens mentale modenhet– hvordan den tar imot nye ting (hodelag, sal), om den klarer å konsentrere seg om arbeidet med mennesket, og hvordan den reagerer på ytre stimuli.
I dag regnes det som standard at de fleste normalt utviklede varmblodshester er klare til å begynne arbeidet under sal i en alder av ca. 3,5-4 år.
Man må likevel huske at det er individuelt og kan se litt annerledes ut for hver enkelt hest.
Å begynne arbeidet under sal med en hest som ikke er fysisk forberedt på det, kan gi uopprettelige forandringer i skjelettet og gjøre den langt mer utsatt for overbelastning og skader. På den annen side vil det sannsynligvis forsterke nervøsiteten eller motstanden ytterligere hvis man krever at en hest som fortsatt har problemer i arbeidet fra bakken skal akseptere en rytter. Vil vi altså at hesten vår skal være frisk i mange år og være tillitsfull og arbeidsvillig sammen med mennesket, kan det være verdt å vente med å begynne arbeidet til vi er sikre på at vi ikke skader vår framtidige ridehest.
Hestens fysiske modenhet og arbeidet under sal.
Skjelettsystemet.
Hvor raskt en hest blir moden, og særlig muskel- og skjelettsystemet, avhenger av mange faktorer, hvorav de viktigste er rase og oppvekstvilkår (fôring, bevegelse, tilskudd ved mangler osv.) og i mindre grad kjønn. Beinveksten skjer i vekstsonene, også kalt vekstbrusk. Det er nettopp deres lukking (altså mineralisering og omdanning av brusk til bein) som viser at veksten i det aktuelle beinet er avsluttet. Forbeiningsprosessen tar ikke like lang tid for alle bein; for eksempel når kodebeinet sin maksimale lengde allerede rundt hestens 6.-7. levemåned, bekkenbeina „lukker seg“ mellom 3- og 4-årsalderen, mens ryggvirvlene (den delen av hestens skjelett som forbeines sist) bruker hele 6 år på det.
Overbelastning av en hest hvis bein langt fra er ferdige med å vokse, kan gi vekstforstyrrelser (veksthemming), rakitt eller økt bruddrisiko. Selv om mange særlig bekymrer seg for beinas knokler, er for stor belastning enda farligere for hestens rygg. Den vil sannsynligvis begynne å spenne og stivne i ryggmusklene, noe som umuliggjør arbeid i avspenthet og selvbæring.
Selv om det er riktig at ponnier og små hester samt enkelte raser (særlig fullblodshester eller hester med mye fullblod i seg) forbeines tidligere, må vi huske at vi aldri vil kunne vurdere „på øyemål“ hvor langt forbeiningen har kommet hos hesten vår, og at høy mankehøyde slett ikke er noen indikator på det.
Selv om det finnes visse tegn som kan antyde at hesten vår fortsatt vokser kraftig (for eksempel det man kaller overbygd, altså at bakparten tydelig er høyere enn manken), kan bare en røntgenundersøkelse utført av en veterinær gi oss et klart svar på det spørsmålet.
I tillegg til forbeiningsgraden hjelper en slik undersøkelse oss med å oppdage eventuelle problemer (for eksempel chips, cyster, svake strålebein osv.) og reagere i god tid, og den gir oss visse pekepinner om hva man bør være særlig oppmerksom på under treningen.
Muskelsystemet og formen.
En annen viktig ting er hestens muskelsystem og dens generelle form. Selv om begynnelsen på arbeidet under sal består av korte økter, er det likevel et betydelig energiforbruk for en ung hests kropp. Er hesten vår for tynn, har svake muskler eller generelt er ute av form, bør vi først forberede den ordentlig på den økte fysiske anstrengelsen. Mange mener at det beste tidspunktet å begynne arbeidet med hesten på er om høsten, mot slutten av beitesesongen (hvis den unge hesten vår har mulighet til å være på beite mesteparten av dagen). En hest som har fått røre på seg vil være roligere og mer samarbeidsvillig, og musklene bedre utviklet og sterkere. Men selv om hesten vår er i svært god form, er det verdt å la arbeidet under rytter gå forut av noen måneders eller i det minste ukers arbeid fra bakken. Det kan være longering, skrittmaskin eller turer i hånden. Alle disse tingene hjelper hesten vår med å styrke musklene og utvikle den balansen som er nødvendig for arbeidet under sal.
Hestens mentale modenhet.
Hestens mentale beredskap for arbeidet under sal er like viktig som den fysiske utviklingen, selv om den kan være enda vanskeligere å vurdere objektivt. For det første må du huske at selv hester på samme alder kan være på et helt forskjellig mentalt utviklingstrinn. Det avhenger av oppdragelsen og tidligere erfaringer med mennesker samt av karakter og temperament. Derfor er det tålmodige og konsekvente arbeidet fra bakken, som går forut for arbeidet under sal, så viktig. Først i det øyeblikket hesten uten problemer aksepterer bittet (her kan du lese hvordan du velger riktig bitt til en ung hest), salen, salgjordens trykk samt vårt nærvær og vår berøring, kan vi tenke på å begynne arbeidet under sal på en måte som er trygg både for oss og for hesten. Det er definitivt lettere å arbeide med en hest som fra føll var vant til menneskers nærvær, stellerutiner og ulike ytre stimuli (biler eller landbruksmaskiner, andre dyr, støy). Møter vi derimot en hest som ikke er gjort kjent med slikt, må vi bruke mer tid på å bygge et ordentlig forhold før vi begynner å stille større krav til den. Er du ikke sikker på om hesten din allerede er klar, så prøv å besvare noen få spørsmål:
- Er den rolig når den bisles, sales og leies i hånden?
- Hvordan er reaksjonene dens på nye stimuli? Nysgjerrighet eller heller flukt?
- Er reaksjonene rimelige i forhold til stimulus eller hendelse (hesten kan godt bli skremt eller hoppe til side ved noe nytt eller en ukjent lyd, men den bør ikke få panikk)?
- Vender den raskt tilbake til normaltilstanden etter en reaksjon/skvetting og lar seg roe ned?
Hvem bør arbeide med en ung hest?
Å begynne arbeidet med den unge hesten din er noe du helt sikkert gleder deg til, særlig hvis du har hatt den fra føll. La likevel ikke følelsene ta over for den rasjonelle tenkningen. Arbeidet med en ung hest er et stort ansvar og en oppgave som krever en rytter med de rette ferdighetene og den rette holdningen til hester. Det er også nødvendig å sikre riktige rammer, slik at selve prosessen blir trygg og minst mulig stressende for hesten. Noen ganger er det bedre å overlate innridningen av en ung hest til en profesjonell med riktig erfaring enn å gjøre det selv. Det kan koste ekstra, men det er definitivt noe vi ikke bør spare på, og som lønner seg i framtiden. Vi kan sende hesten vår til et treningssenter eller finne en person som hjelper oss på stedet, noe som lar oss delta aktivt i prosessen. Før du bestemmer hvem som skal arbeide med hesten din, tenk over om:
- Du har de rette ferdighetene til å arbeide med en ung hest. Kanskje har du en gang arbeidet med en ung hest under en treners oppsyn eller deltatt i å forberede en ung hest til arbeidet under sal. Klarer du hester som bukker, steiler, blir skremt osv.?
- Har du de rette rammene? I begynnelsen er en longeringsbane eller round pen svært nyttig, eller i det minste en hall der du kan arbeide i ro med hesten din.
- Har du nok tid? Arbeidet med en ung hest krever regelmessighet og en stor tidsinnsats. I begynnelsen bør det være minst 3-4 godt planlagte økter i uka, som hjelper den inn i en rutine.
- Har du en hjelper med de rette ferdighetene? Selv svært erfarne ryttere begynner som regel ikke innridningen av unge hester alene. Du kommer til å trenge en person til å hjelpe (holde hesten, longere med deg i salen osv.) i det minste under de første turene.
