Hvordan transporterer man en hest trygt?

Hva du må vite for at hesten din skal reise trygt

De fleste ridehester blir minst noen få ganger i livet transportert i henger eller hestebil. Det kan være i forbindelse med kjøp/salg av hesten, stallbytte, en tur til stevne, til klinikken eller – for hoppers del – til bedekning. Grunnene kan være mange, men for de fleste hester, selv de erfarne, er en slik reise alltid en stor opplevelse og en større eller mindre stressfaktor. Nettopp derfor bør vi gjøre alt vi kan fra vår side for at hesten skal reise så rolig og framfor alt så trygt som mulig. I denne artikkelen får du vite hvordan du forbereder hesten til reisen, og hva den trenger underveis for å komme fram i best mulig form.

Henger eller hestebil?

Hester kan transporteres i hestebiler eller i spesielt innredede hengere. Forskjellen er tydelig ved første øyekast. I en hestebil er den delen hestene står i en integrert del av bilen, mens en henger er en separat enhet som kobles til bilen som skal trekke den. For de aller fleste hester er en tur i hestebil mer behagelig, fordi den er stabilere enn en henger og lettere å manøvrere (den tar svinger jevnere og „rister“ mindre). Særlig store og tunge hester kan ha problemer med å finne balansen i en henger. Forskjellene mellom de to transportformene betyr kanskje ikke så mye om vi skal på stevne i nabobygda, men planlegger vi en reise på mange timer, blir forskjellen godt merkbar for hesten.

Hvordan forbereder man kjøretøyet til transport?

Uansett hvilken løsning vi velger, og om kjøretøyet er vårt eget eller lånt/leid, er det noen grunnleggende ting vi bør sørge for før vi kjører av gårde.

1. Forsikre deg om at kjøretøyet er i god teknisk stand. Sjekk særlig gulvet for eventuelle hull eller ujevnheter.
2. Sørg for et ordentlig underlag som hestene skal stå på. Unngå støvete strø; på reisen fungerer trespon best.
3. Kjøretøyet må ha god ventilasjon. Særlig på svært varme dager er god luftgjennomstrømning viktig.
4. Heng opp høynett. Under transporten bør hesten ikke få kraftfôr, men den bør ha kontinuerlig tilgang til grovfôr. Muligheten til å nappe høy reduserer kjedsomhet og stress betydelig og forebygger dessuten kolikk. Du kan fukte høyet litt så det ikke støver. Det er viktig, fordi nettet hele veien vil være svært nær hestens mule og nesebor.
5. Invester i overvåking. Da kan du følge hesten fortløpende under reisen og reagere raskt om det oppstår et problem. Det er svært viktig at kameraet også har nattsyn.

Hvordan forbereder man hesten til transport?

En god forberedelse av hesten er like viktig som forberedelsen av hestebilen eller hengeren hesten skal fraktes i. Slik kan vi ikke bare forebygge skader, men også redusere stresset reisen gir hesten, betydelig.

1. La aldri pålessingen vente til siste øyeblikk. Særlig ikke om hesten ikke kjører ofte eller har problemer med å gå inn i hengeren. Sett av god tid, slik at det kan skje i ro og mak. Skal hesten transporteres for første gang i livet, begynn å venne den til å gå inn i hengeren/hestebilen minst noen dager i forveien.
2. Gjør klar riktig grime og bindsel. Under reisen kan hesten for eksempel miste balansen og rykke brått med hodet. En grime med myke pelsfôringer beskytter den mot gnagsår. På reisen fungerer også et elastisk transportbindsel som dette best (mange kjøretøy har dem allerede som standard) – det demper eventuelle rykk.
3. Sørg for god beinbeskyttelse. Selv på en kort tur anbefales det å bruke transportbeskytteresom beskytter hestens bein mot sår og skader. Beskytterne bør også dekke kronranden og den øverste delen av hoven. Mange hester trenger tid til å venne seg til slike beskyttere, så prøv å la hesten gå i dem allerede et par dager før den planlagte reisen.
4. Beskytt halerota. Nettopp den delen av hestens kropp er særlig utsatt under transport. Mange hester prøver å lene bakparten mot døren eller veggen for å finne bedre balanse. Det kan gi alvorlige gnagsår på halerota og ødelagt halehår. Har du ikke en profesjonell halebeskytter, kan du erstatte den med et stykke tynn skumgummi viklet inn i en elastisk bandasje.
5. Ikke gi hesten kraftfôr minst en time før avreise. Hesten får sterkt begrenset bevegelse, og fordøyelsen fungerer derfor ikke særlig effektivt.
6. Husk alltid å ha hestens pass med på reisen (med oppdaterte vaksinasjoner). Du kan når som helst bli bedt om å vise det, og de fleste rideanlegg slipper ikke en hest inn på området før passet er kontrollert.

Hvordan tar man vare på hesten under reisen og etter ankomst?

Nå vet vi hva vi skal være oppmerksomme på når vi forbereder hesten og kjøretøyet den skal fraktes i. Men dermed er ikke ansvaret vårt slutt.

Riktig stell under reisen og rett etter den (eller mangelen på det) kan i stor grad påvirke hvilken form hesten kommer fram i, og hvor lang tid den trenger på å bli helt restituert.

1. Husk at hesten ikke føler kulde i samme grad som vi gjør, og hvis temperaturene ikke er lave og hesten ikke er klippet, trenger den ikke dekken (overoppheting er farligere for hesten). Transporterer vi derimot hesten om vinteren, bør vi legge på et dekken med en vekt som passer til værforholdene.
2. Sørg for at hesten får drikke. Under transport har hesten ikke fast tilgang til vann, så ha alltid med en bøtte (du kan fylle den ved et stopp, for eksempel på en hvilken som helst bensinstasjon), og prøv å vanne hesten om reisen varer mer enn noen få timer.
3. Når dere er framme, gå en tur med hesten i hånden i minst 10-15 minutter før du setter den i boksen. Det setter i gang blodsirkulasjonen og stoffskiftet og løser opp musklene.
4. Vent med å gi kraftfôr til minst en time etter avsluttet transport. I mellomtiden bør hesten ha tilgang til høy. Husk å ta med eget fôr og havre (og høy, om du har nok plass), altså det hesten spiser til daglig hjemme. Stresset fra reisen og oppholdet på et nytt sted kan dempe appetitten, og hesten vil nok være lite villig til å prøve nye ting.
5. Varer reisen mer enn 8-10 timer, prøv å gi hesten noen timers hvile og helst mulighet for kort beiting, gjerne i hånden. Da kan hesten spise i naturlig stilling (med hodet nede), noe som lar bihulene dreneres. Det kan i stor grad forebygge luftveisinfeksjoner og såkalt transportfeber.