Distanseritt til hest er uten tvil en av de mest fornøyelige måtene å tilbringe tid på hesteryggen. Mange ryttere drømmer om mange timers turer med hesten sin eller om å delta i sportslige distanseritt. For å dra på et slikt ritt trengs en god distansesal og en hest.

Men før den drømmen kan gå i oppfyllelse, er det verdt å se med kritiske øyne på rideutstyret vi bruker til daglig, og vurdere om det også vil fungere under distanseforhold.

Riktig valg av sal er avgjørende i enhver ridedisiplin, men i distanseridning har det enda større betydning.

Lange timer i salen er en stor utfordring, først og fremst for hesten som skal ha salen på ryggen, men også for rytteren, hvis komfort ikke er uten betydning.

Små feiltilpasninger eller mangler, som knapt merkes under en times ridning på ridebanen, kan etter noen timer forårsake gnagsår, trykk eller andre skader.

I denne artikkelen forklarer vi hvordan en distansesal skiller seg fra andre saler, og vi skal forsøke å fjerne tvilen din hvis du vurderer å kjøpe denne typen utstyr.

Distansesal — hvordan skiller den seg fra andre saler?

Distansesalen skal takket være konstruksjonen og de karakteristiske egenskapene gi maksimal komfort til både hesten og rytteren, samtidig som den ikke veier for mye. En av de viktigste tingene vi finner i både turmodeller og sportslige distansesaler, er et svært mykt, kraftig polstret sete. For større komfort og bedre støtdemping bruker mange ryttere i tillegg et setetrekk, for eksempel i saueskinn.

I turmodeller er setet som regel ganske dypt for å gi rytteren en behagelig posisjon i salen. I modeller laget for sportslige distanseritt, der rytterne tilbringer mye tid i halvsete eller i lettridning, er setene flatere.

Ekstra polstring finner vi også i knepautene.

Når det gjelder hestens komfort, er en av de viktigste egenskapene ved distansesaler den brede tunnelen, som gir god plass til hestens ryggrad. Panelene på distansesaler er også lengre og bredere, slik at rytterens vekt fordeles jevnt på hestens rygg og utligner mulig trykk. Den fremre salbuen er konstruert slik at den hindrer ethvert trykk på hestens manke. Denne typen løsninger finner vi også i militærsalen, som fungerer utmerket på lange rideturer.

Hvis det er viktig for deg å få salen best mulig tilpasset hestens bygning (eller hvis du vil investere i en distansesal, men ikke har egen hest og vil bruke salen til ridning på ulike hester), er det verdt å vurdere en distansesal med utskiftbart kammer, som Balotade Tank.

En annen karakteristisk ting som kjennetegner distanse- og tursaler, er de symmetrisk plasserte festepunktene (som regel i form av metallringer), der vi kan montere salvesker slik at de verken forstyrrer hestens balanse eller vår egen komfort.

Hvem trenger en distansesal?

Det er naturligvis ikke nødvendig å kjøpe en distansesal hvis du bare planlegger sporadiske, litt lengre turer i terrenget. Men har du hyppige turer på mange timer, flerdagers turritt, eller vil du begynne forberedelsene til sportslige distanseritt, vil en sal med distanseprofil gjøre at både du og hesten din merker en betydelig forskjell. En distansesal hjelper deg også med å ta bedre vare på hestens rygg.

Mens distansesaler til profesjonelle som konkurrerer i de høyeste klassene, som 120 km eller 160 km, har en svært spesifikk konstruksjon og ville vært vanskelige å bruke til turridning, er tursaler eller saler med distanseprofil, som denne modellen, langt mer allsidige. Denne typen sal er en garanti for komfort og sikkerhet under et ritt, men fungerer også svært godt under ridning på ridebanen, mindre sprang eller dressurridning.

Distansesal — hvilket tilbehør?

En riktig valgt distansesal er grunnlaget, men hvis vi vil at alt skal fungere best mulig, bør vi også skaffe oss riktig tilbehør:

Forbøyle — den brukes av nesten alle distanseryttere. Den hjelper med å holde salen på riktig sted under lang ridning, særlig mot at den sklir bakover. Det er spesielt viktig hvis ruten er full av stigninger.

Halegjord — som forbøylen er oppgaven dens å holde salen der den skal være. Denne gangen er oppgaven likevel å hindre salen i å skli forover, noe som kan skje i bratte nedstigninger. En halegjord er særlig nyttig ved såkalte «agurkhester». Det dreier seg om avrundede hester med svakt markert manke og flanker. En slik bygning har ofte ponnier, kraftige hester eller hester av primitive raser (Hucul, Konik Polski).

Salgjord — i profesjonelle distansesaler ligner salgjordene ganske mye på dressurgjordene, altså brede og korte. Det skyldes at gjordstroppene også er mye lengre enn de standard. I turmodeller eller militærsaler kan vi likevel bruke salgjorder av standardlengde. Det er viktig at de har elastiske innlegg, som gjør det lettere for hesten å bevege seg fritt rundt brystkassen. Salgjorder med anatomisk form fungerer også svært godt. Det er også verdt å sørge for at materialet leder svetten godt bort og gir god ventilasjon (naturlig lær, saueull, filt, bomull). Kunstige materialer som neopren kan hos noen hester forårsake gnagsår ved flere timers ridning.

Stigbøyler — enda et viktig tilbehør til distansesalen. Typiske distansestigbøyler er de såkalte kurvstigbøylene, lukket på den ene siden. Denne løsningen hindrer at foten faller for dypt ned i stigbøylen og eventuelt kiler seg fast. Distansestigbøyler av denne typen er som regel laget av lette, motstandsdyktige materialer som plast eller aluminium.

I turridning fungerer likevel alle stigbøyler med bredere tråflate som gir god støtte til foten, godt.

Sjabrak — best fungerer et tykt sjabrak eller en pad med ordentlig polstring. Det er verdt å sørge for at det er laget av et pustende materiale. Noen distansesjabrak har i tillegg påsydde lommer som kan fylle samme funksjon som salvesker.