Saler beregnet på westernridning. Laget av lær av høy kvalitet, elegant avsluttet. Et bredt utvalg av størrelser og farger vil tilfredsstille enhver.

Slik ser westernsaler ut.

Westernsaler laget av naturlær. De finnes i ulike størrelser – 16’’, 17’’ og 18’’. De brede bommene gir presis vektfordeling og dermed større komfort for hesten. Alle westernsaler kan suppleres med ekstra tilbehør som hodelag, tøyler og forbøyle. Et særlig kjennetegn ved denne salen er også designet, altså de stilfulle utsmykningene som passer perfekt til fargen på læret.

Westernridning har allerede lenge vunnet i popularitet, og kretsen av tilhengere vokser stadig. Er du ny innen westernridning og vil vite litt mer om westernsaler og oppbygningen deres, har vi i dette innlegget samlet den viktigste informasjonen om temaet for deg.

Du får vite hvordan en westernsal er konstruert, og hvilken funksjon de enkelte elementene har. Vi forklarer også hva man bør være oppmerksom på ved valg av sal, avhengig av hva den skal brukes til.

Hvor stammer westernsalen fra?

Cowboysalen ble designet etter forbilde av salene som tidligere ble brukt av de meksikanske vaqueros – kvegoppdrettere som bodde i Sør-Amerika. Fra begynnelsen skulle det være en sal laget for å tilbakelegge store avstander på hesteryggen, og dermed komfortabel.

De første westernsalene oppsto ved en kombinasjon av mauriske saler og spanske kampsaler. De første ga hesten svært stor bevegelsesfrihet, mens de sistnevntes oppgave var å gi rytteren maksimal støtte og sikkerhet samt mulighet til å beherske hesten under alle forhold.

Med tiden fikk westernsaler stadig flere funksjoner som skulle lette ridningen for cowboyene og hjelpe dem i det daglige arbeidet med kveget, som for eksempel hornet (horn).

Selv om mange av disse elementene i dag har en heller dekorativ rolle, og bare en liten del av salene brukes til arbeid på ranchen, produseres westernsaler fortsatt med bevaring av det tradisjonelle utseendet. Et eksempel på dette er utsmykninger og ornamenter i læret, oftest i blomstermotiver eller sølvbeslag.

Hvordan er en westernsal bygd opp?

Saltreet (tree) – som i klassiske saler er grunnlaget for enhver westernsal saltreet. Oppgaven er å fordele rytterens vekt jevnt på hestens rygg. Det utgjør også en slags ramme som hele salen bygges opp rundt. Saltreet må være laget av et svært holdbart, men samtidig passe fleksibelt materiale som er i stand til å absorbere støt.

Tradisjonelt ble westernsalenes saltrær bygd av tre av høy kvalitet. I dag erstattes treet likevel stadig oftere av syntetiske materialer, som for eksempel glassfiber, som Balotades westernsaler er laget av. Denne typen materiale kjennetegnes av høy holdbarhet (saltreet er praktisk talt uødeleggelig ved normal bruk), og samtidig gjør bruken av det salen lettere.

Alle synlige deler av salen er kledd med lær. Oftest brukes garvet bøffellær. Undersiden av salen er kledd med naturlig eller syntetisk saueskinn. Hovedoppgaven er ikke så mye å legge til ekstra isolasjon mellom salen og hestens rygg, men snarere å gi feste, slik at salen ikke sklir på paden.

Gaffelen (fork/swell) – det er den fremste delen av salen. Den mest klassiske, men sjelden forekommende, er den såkalte A-fork uten «svulmer» (swells). Forstørrelsen av denne delen av salen og tillegget av swells hadde som formål å gi bedre hold i salen ved ridning på bukkende hester. Når det gjelder tilpasningen av salen til hestens rygg, bør du være oppmerksom på bredden og på hvor stor plass det er under gaffelen.

Bakbuen (cantle) – bakbuen i westernsaler er alltid forholdsvis høy, selv om høyden kan variere avhengig av modellen. Jo høyere bue, desto større sikkerhet og stabilitet i salen. På den annen side begrenser en svært høy bue rytterens bevegelsesomfang eller rask av- og påstigning. Av samme grunn er buens helningsvinkel også viktig (jo mer hellende bue, som i modellen Balotade Lasso, desto større bevegelsesfrihet i salen).

Hornet (horn) – hornet ble tidligere brukt til å vikle tau rundt under innfanging av kveg, men i dag er rollen hovedsakelig dekorativ. Saler som brukes i visse westerndisipliner, har et høyere horn, slik at det er lettere å gripe fatt i det, mens andre har et lavere, slik at det ikke er i veien ved lav håndføring.

Rigging – det er metallringer og lærremmer. Sammen danner de en konstruksjon som holder salen i riktig posisjon på hesteryggen. Det finnes ulike typer rigging avhengig av ringenes plassering og antall.

Bakgjord (cinch) – en del av westernsalene har i tillegg til standardgjorden også en annen, bakre gjord. Formålet er å stabilisere salen på hesteryggen. Og dessuten å hindre den i å skli forover under plutselige bevegelser. Derfor brukes den sjelden i roligere disipliner som reining eller western pleasure.

Westernstigbøyler – det som mest skiller westernstigbøyler fra de klassiske motstykkene, er lengden, som kan komme opp i 12 cm. Smalere stigbøyler brukes noen ganger i hurtighetsdisipliner, siden slike stigbøyler er vanskeligere å miste.

Stiglærene kan festes til bommene eller (langt sjeldnere) til gaffelen.