{"id":68760,"date":"2023-04-05T08:24:55","date_gmt":"2023-04-05T06:24:55","guid":{"rendered":"https:\/\/balotade.com\/jak-kon-aleksandra-wielkiego-bucefal-zostal-legenda\/"},"modified":"2026-10-01T10:59:47","modified_gmt":"2026-10-01T08:59:47","slug":"bukefalos-aleksander-den-stores-hest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/balotade.com\/no\/bukefalos-aleksander-den-stores-hest\/","title":{"rendered":"Hvordan ble Aleksander den stores hest, Bukefalos, en legende?"},"content":{"rendered":"\n

I historien har det v\u00e6rt store hester som vant ber\u00f8mmelse og p\u00e5virket historiens gang. En av disse ridedyrene var Bukefalos, hesten til kong Aleksander den store av Makedonia<\/strong>. Deres felles bragder og erobringer gjorde at navnet hans er kjent over hele verden<\/strong>. Et sentralt element i suksessen deres var det enest\u00e5ende forholdet som bandt dem sammen.<\/p>\n\n

Bukefalos var en svart hingst som ble regnet som uoppn\u00e5elig for vanlige ryttere. Antikke historiske kilder forteller at Bukefalos tilh\u00f8rte \u00abden beste thessaliske rasen\u00bb<\/strong>. Han stammet fra landskapet Thessalia i Hellas, s\u00f8r for Makedonia. Han var et usedvanlig vakkert og sterkt ridedyr som vakte oppmerksomhet. Navnet hans kommer fra gresk og betyr \u00aboksehodet<\/strong>\u00bb. Man mener det kommer av et merke p\u00e5 bogen formet som et oksehode, eller av selve formen p\u00e5 hestens hode. If\u00f8lge overleveringen var han et usedvanlig modig og intelligent dyr.\u00a0<\/p>\n\n

Opprinnelig skulle denne hesten tjene Aleksanders far, Filip II. Han ga imidlertid opp p\u00e5 grunn av villskapen dens og problemene med \u00e5 ri den inn<\/strong>. Da erkl\u00e6rte den enn\u00e5 ikke voksne Aleksander at han kunne temme den ville hesten. Faren stilte ham likevel en betingelse: lyktes han, skulle han f\u00e5 dyret i gave; lyktes han ikke, m\u00e5tte han kj\u00f8pe det selv. Aleksander vant veddem\u00e5let da han la merke til at hesten var redd sin egen skygge<\/strong>. Han snudde den da mot solen og steg lett opp. Filip m\u00e5tte kj\u00f8pe hesten for den svimlende prisen av 13 talenter. Aleksanders observasjonsevne og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere en vanskelig situasjon vakte kong Filips oppmerksomhet, og han forsto at s\u00f8nnen hans rommet et usedvanlig potensial.<\/p>\n\n

En senere fortelling sier at da Aleksander bestilte et rytterportrett hos den ber\u00f8mte maleren Apelles, var kongen ikke forn\u00f8yd med resultatet. Da bestemte maleren seg for \u00e5 f\u00f8re Bukefalos inn i verkstedet sitt, og da hesten s\u00e5 sitt eget speilbilde, vrinsket den av stolthet<\/strong>. Maleren sa da til Aleksander: \u00abDu ser, hesten forst\u00e5r seg mye bedre p\u00e5 kunst enn du.\u00bb<\/p>\n\n

En annen historie forteller at Bukefalos under felttoget i Asia ble bortf\u00f8rt<\/strong> av mardiske r\u00f8vere. Aleksander, som allerede var irritert over handlingene deres, ledet et straffetokt mot dem. Etter \u00e5 ha meddelt at landet deres ville bli \u00f8delagt og innbyggerne drept, ble Bukefalos sendt tilbake med gaver og unnskyldninger til stammens eldste.<\/strong><\/p>\n\n

Bukefalos var alltid Aleksanders f\u00f8lgesvenn under felttogene. <\/strong>Under slagene sparket og bet han fiendene, han var uerstattelig p\u00e5 lange ritt, og han gikk uten frykt inn i ethvert terreng sammen med eieren sin. Han reddet ogs\u00e5 livet til Aleksander den store flere ganger. Bukefalos deltok blant annet i de store slagene ved Theben, Khaironeia, ved elven Granikos, ved Gaugamela og ved Ipsos. Tross skadene han p\u00e5dro seg, ble hesten alltid st\u00e6dig og stolt hos Aleksander og var klar til nye slag. Aleksander stelte p\u00e5 sin side hesten sin med usedvanlig omsorg og hengivenhet.<\/p>\n\n

Hesten kom med ham helt til India, der den d\u00f8de av skadene sine i 326 f.Kr.<\/strong> ved elven Hydaspes. Med de siste kreftene brakte den likevel herren sin i sikkerhet. Aleksander holdt en h\u00f8ytidelig begravelse for den og ledet selv s\u00f8rgetoget. Han lot til og med bygge en gravhaug til den. En av byene han grunnla, kalte han Bukefala<\/strong>, sannsynligvis dagens Phalia eller Jhelum i pakistansk Punjab. Det sies at hesten ble 30 \u00e5r, og at Aleksander III av Makedonia selv bare overlevde sin ber\u00f8mte hest med 3 \u00e5r.<\/strong><\/p>\n\n

Bukefalos ble et symbol p\u00e5 styrke, besluttsomhet og samhold,<\/strong> som kjennetegnet makedonerne under Aleksanders ledelse. Kulten rundt Bukefalos og Aleksander ble s\u00e5 utbredt at man deretter forventet av enhver erobrer at han hadde en yndlingshest. Julius C\u00e6sar hadde \u00e9n, og det samme hadde den eksentriske romerske keiseren Caligula, som gjorde stort vesen av hesten sin Incitatus \u2013 holdt bursdag for den, red p\u00e5 den i Aleksanders rustning og planla \u00e5 gj\u00f8re den til konsul.<\/p>\n\n

I dag har Bukefalos blitt et symbol p\u00e5 den trofaste hesten og et synonym for den uregjerlige gangeren <\/strong>\u2013 den s\u00e5kalte \u00abildfulle hesten\u00bb. Han er et av historiens mest kjente ridedyr, og dagens popul\u00e6rkultur nevner ofte denne uvanlige hingsten. Historiens st\u00f8rste hersker \u2013 Aleksander av Makedonia, kalt den store \u2013 m\u00e5tte ha den beste hesten, og det var nettopp Bukefalos.<\/strong><\/p>\n\n

I nyere kulturverk er Bukefalos navnet p\u00e5 hesten til Reynart de Bois-Fresnes \u2013 en fiktiv figur fra Witcher-serien, der hovedpersonen er Geralt av Rivia. Bukefalos er ogs\u00e5 hesten til keiseren av Morea i romanserien Forr\u00e6derens s\u00f8nn av den kanadiske forfatteren Miles Cameron. Navnet b\u00e6res ogs\u00e5 av Ozymandias’ ganger i serien Watchmen, samt av hesten til titelfiguren i filmen Baron M\u00fcnchhausens eventyr. Han dukker ogs\u00e5 opp i eventyrspillet \u00abBroken Sword: The Shadow of the Templars\u00bb fra 1996, der en av figurene omtaler en veddel\u00f8pshest hun leser om i avisen, som \u00abden gjenf\u00f8dte Bukefalos\u00bb. Det symbolske navnet \u00abBukefalos\u00bb b\u00e6res dessuten av den ukrainske hjulg\u00e5ende pansrede personellvognen av typen BTR-4.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gjennom historien har det v\u00e6rt store hester som oppn\u00e5dde ber\u00f8mmelse og p\u00e5virket historiens gang.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":68761,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4823],"tags":[],"class_list":["post-68760","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ridedisipliner"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/balotade.com\/wp-content\/uploads\/2023\/04\/kon-bucefal.jpg?fit=800%2C400&ssl=1","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68760","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68760"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":80688,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68760\/revisions\/80688"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/68761"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68760"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=68760"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/balotade.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=68760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}